A K Dolven  2013

Jeg tror han  gikk med malefillen stukket inn i  bukselinningen . Noen ganger ute i hagen. Andre ganger hadde han den skjult under jakken i det kan kom fra broen. Broen utenfor Kiøsterudgården. Der vandret han videre opp Havnegata, mot det som nå er Edvard Munchs gate før han entret sin egen hage og hus. Det er bratt opp den bakken til huset, tror han ofte nettop her tok av seg jakken, det ble varmt. Slik mistet han muligens fillen.

Den hadde klare farger, rødt, grønt og gult dominerte. Som på kjolene til pikene på broen.

Malefillen er del av en malers hverdag.

funnet malefille – min skulptur, er støpt i bronse og malt etterpå av meg med mine pensler. Den er malt på et vis som visualiserer en godt brukt malefille med flekker og rifter. Fillen som her er modell for støpingen er i utgangspunktet fra mitt eget studio som maler. Brukt på mitt atelier gjennom lang tid. Selve stoffet er et gammelt pyntehåndklæ fra min bestemor, Bergljot Strandli, fra Vetsfold, et stykke stoff som er fra Munch sin tid og godt brukt. Denne er  dyppet i voks, selve fillen er blir brent ut og en negativ form oppstår da. I den har jeg fylt bronse. Denne støpte skulpturen blir så pusset og endelig malt med farger, oljefarger som Munch brukte.

Den støpte fillen blir plassert i bakken nedenfor hans hus. Den er konstruert slik at et feste under stikker dypt ned i bakken. Slik kan den ikke kan løftes opp, da stein og jord fylles over. Den ser lett ut, men er bom fast. Gressbakken legges presist tilbake på plass.  Kun fillen er synlig der i gresset.

Slik ligger den der, funnet malefille, som en mistet fille og funnet av oss som måtte passere stien hans opp til huset, mange år etter.

A K Dolven

Mai 2013