1)Du åpner ny separatutstilling på Vestfold Kunstsenter lørdag 5. oktober. Hvordan går det med forberedelsene til utstillingen og hva slags arbeider skal du vise? Vestfold kunstsenter er et flott galleri og jeg gleder meg veldig til montering av utstillingen. Jeg kommer til å vise en rekke silketrykk som jeg har produsert de siste årene. I tillegg viser jeg skulpturer støpt i betong, samt noen roboter som er laget av saker og ting jeg har samlet på. Det siste halvåret har jeg også eksperimentert med vannfarger i kombinasjon med tusjtegningene mine, så det vil dukke opp en liten serie med helt nye slike arbeider også.

 2)Hva preger din produksjon?                                                                      Arbeidene mine er stort sett alltid preget av nærvær til naturen og det mystiske. Mitt mål er å få betrakteren til å undre seg litt over arbeidene mine og spinne videre med egne tanker og tolkninger.

3)Hvordan går du til verks når du starter arbeidet med et prosjekt/ et verk? Jeg starter nesten utelukkende arbeidene mine uten noen klare tanker, og lar idéene komme til meg mens jeg tegner med tusj eller modelerer med leire. Arbeidene blir på den måten usensurerte og jeg synes det er spennende å se hva som dukker opp på papiret eller i leireklumpen.

4)Er det noen kunstnere, forfattere eller teoretikere du lar deg inspirere av? Jeg bruker svært liten tid på samtidige kunstenere, og i hvert fall ikke på sosiale medier. Føler det blir svært forstyrrende med bombardering av andres billeduttrykk og ønsker å bli så lite påvirket som mulig av andre. Inspirasjonen føler jeg at i hovedsak må komme fra meg selv, og fra naturen som jeg bruker mye tid i. Noen kunstnere kan jeg allikevel trekke fram. Paul McKarthy er en fantastisk kunstner og jeg synes skulpturene hans er fantastiske. I likhet med Vanessa Bairds malerier klarer han å lage mystiske, absurde tolkninger der eventyr og virkelighet blander sammen seg helt enestående! Richard Dadd er en lite kjent britisk kunstner fra Victoriatiden som jeg har blitt mye inspirert av. Spesielt hans maleri “The Fairy Fellers Master Stroke” har trollbundet meg med sitt fantastiske innhold og detaljrikdom. Jeg har brukt vanvittig mange timer på å titte på dette bittelille vanvittige maleriet som Dadd malte over en tiårs periode mens han var innlagt på «Bedlam» sinnssykehus i London. Av forfattere må jeg nevne Haruki murakami. Hans ekstremt detaljrike, lange og seige fortellinger med plutselige og uventede innslag av det mystiske og overnaturlige synes jeg er helt enestående!