Vi inviterer til åpning av utstilling lørdag 21. januar kl 13 :

ASTRID MØRLAND – Om hundre år er allting glemt – Tegning, maleri, installasjon.

Hva slags tid lever vi i? Hvilke liv lever vi?

Kunstsenteret omskapes i disse dager til en mytologisk verden.

En fabulerende surrealistisk fortelling om våre liv.

Det er hundre år siden 1.verdenskrig, men fremdeles foregår det krig. Hva har vi egentlig lært?

Årets første utstilling i Kunstsenteret utfordrer oss alle!

Billedkunstneren Astrid Mørland stiller ut tegninger av dyreskikkelser, malerier av hybrider og kjoler med motiver fra skjell, dyr og insekter og en rominstallasjon med en svart kjole som vokser seg stor og truende, med blått ulmende lys inni. Intensjonen er å skape en reise fra det svarte håpløse til et håp med lys og det grønne.

På åpningen vil Astrid Mørland utføre performancen; Mose mose mose. Inspirert av dadaismen og surrealismen retter hun blikket mot et forsøk på å opprettholde en forbindelse til naturen, for å begynne på nytt. Et håp om å kunne lære av historien.

Se film av performance Mose Mose Mose med Astrid Mørland på åpningen. Filmet av Verena Scholz:

Om hundre år er allting glemt! Et utsagn brukt om dumme småting, som ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Det forbindes ikke med de store feilgrepene i historien. På nyhetene ser og hører vi om krig og folk som lever i helveter. Vi føler oss maktesløse. Hverdagslige gjøremål oppleves fjernt og overfladisk. Nyheter fra krigen er det som er virkelig. Følelsen av å være tilskuer til det meningsløse, er ikke noe nytt. Det gjentar seg. Det er hundre år siden 1. Verdenskrig. En krig uten mening.

Alle tapene, hva hadde de vunnet? Noen land hadde fått nye navn, men det kostet 18 millioner menneskeliv. I boken «Intet nytt fra Vestfronten» (1929) av Erich Maria Remarque, lar han den 20 år gamle soldaten Paul fortelle om erfaringene; «Vår kunnskap om livet er begrenset til døden». Hans venn legger til «Vi er ensomme barn og erfarne gamle mennesker. Vi er rå, melankolske og overfladiske – jeg tror vi er fortapt.»

Kunstnere som flyktet fra krigsområder samlet seg på Cabaret Voltaire i Zürich, i det nøytrale Sveits. De utviklet nye kunstuttrykk som en reaksjon på det meningsløse med krigen. De kalte seg dadaister. Den 5. februar 1916 hadde de sin første happening. Hugo Ball leste sitt eget dikt kledd i selvlaget kostyme. Diktet besto av uforståelige ord som lignet dyrelyder. Han skrev blant annet: «Jeg lar vokalene ganske enkelt oppstå, som når en katt mjauer.» Et nytt språk, en ny begynnelse. Dada var det første frie ordet. Det kunne bety hva som helst. Surrealistene brukte ofte dyremotiver i sine bilder. De hentet inspirasjon fra indiansk kultur og deres kontakt med dyr, og brukte symboler på dyrenes egenskap og kraft i deres billedverden.

Fra 1917 spredte dadaismen seg til flere europeiske byer, og surrealistene videreførte sine reaksjoner mot makt og overgrep.

Kunstnersamtale torsdag 9. februar 2017 kl 18.

Astrid Mørland er en meget profilert billedkunstner bosatt i Åsgårdstrand i Vestfold. Hun er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og Kunstgewerberschule i Basel i Sveits.

Astrid Mørland har hatt en rekke separatutstillinger, bla i Oslo kunstforening og Trondheim kunstforening og deltatt på mange kollektive utstillinger og prosjekter. Astrid Mørland er allsidig og jobber med tegning, maleri, installasjon og performance. Hun har også utført flere oppdrag innen kunst i offentlig rom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mer info om utstillingen følger. VELKOMMEN!